Bokmålsordboka
rugge
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative | 
|---|---|---|---|---|
| å rugge | rugger | rugga | har rugga | rugg! | 
| rugget | har rugget | |||
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine  | neuter | definite form | plural | |
| rugga + noun | rugga + noun | den/det rugga + noun | rugga + noun | ruggende | 
| rugget + noun | rugget + noun | den/det ruggede + noun | ruggede + noun | |
| den/det ruggete + noun | ruggete + noun | |||
Etymology
norrønt ruggaSenses and Example Sentences
Example
- båten rugget;
 - sitte og rugge i stolen;
 - han har rugget barnet i søvn
 
- få til å flytte seg;
Example
- rugge en stein
 
 - gå med voggende gange
Example
- han rugget oppover bakken;
 - hun kom ruggende