Bokmålsordboka
gynge 2
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å gynge | gynger | gynga | har gynga | gyng! |
| gynget | har gynget | |||
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| gynga + noun | gynga + noun | den/det gynga + noun | gynga + noun | gyngende |
| gynget + noun | gynget + noun | den/det gyngede + noun | gyngede + noun | |
| den/det gyngete + noun | gyngete + noun | |||
Etymology
jamfør gammelfrisisk gunga ‘gå’; beslektet med gangSenses and Example Sentences
Set phrases
- på gyngende grunni en usikker situasjon eller tilstand
- økonomien er på gyngende grunn