Bokmålsordboka
rikke
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å rikke | rikker | rikka | har rikka | rikk! |
| rikket | har rikket | |||
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| rikka + noun | rikka + noun | den/det rikka + noun | rikka + noun | rikkende |
| rikket + noun | rikket + noun | den/det rikkede + noun | rikkede + noun | |
| den/det rikkete + noun | rikkete + noun | |||
Etymology
samme opprinnelse som vrikkeSenses and Example Sentences
- bevege, flytte, rokke
Example
- det var umulig å rikke lasset;
- sleden rikket seg ikke;
- nåla på vekta har ikke rikket på seg
- i overført betydning: få til å endre mening
Example
- når han først har bestemt seg, er han ikke til å rikke;
- ingen av partene har rikket på seg