Bokmålsordboka
rokke 2
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å rokke | rokker | rokka | har rokka | rokk! |
| rokket | har rokket | |||
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| rokka + noun | rokka + noun | den/det rokka + noun | rokka + noun | rokkende |
| rokket + noun | rokket + noun | den/det rokkede + noun | rokkede + noun | |
| den/det rokkete + noun | rokkete + noun | |||
Etymology
beslektet med rykkeSenses and Example Sentences
Example
- lasset var ikke til å rokke;
- sitte og rokke (på seg) – flytte, rugge urolig på seg
- bli usikker, la seg overtale
Example
- ikke la seg rokke i sin overbevisning
- forandre, svekke, undergrave
- rokke ved den vedtatte lære