Bokmålsordboka
rykke
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å rykke | rykker | rykka | har rykka | rykk! |
| rykket | har rykket | |||
| rykte | har rykt |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| rykka + noun | rykka + noun | den/det rykka + noun | rykka + noun | rykkende |
| rykket + noun | rykket + noun | den/det rykkede + noun | rykkede + noun | |
| den/det rykkete + noun | rykkete + noun | |||
| rykt + noun | rykt + noun | den/det rykte + noun | rykte + noun | |
Etymology
norrønt rykkjaSenses and Example Sentences
- trekke fort, nappe
Example
- rykke opp med rota;
- rykke i båndet
Example
- rykke fram, nærmere;
- sykebilen rykket ut
- i buntmakerfaget: skjære skinn opp i lange, smale striper og sy dem sammen slik at hver stripe går i hele plaggets lengde;særlig som adjektiv i perfektum partisipp:
Example
- en rykket skinnkåpe
Set phrases
- rykke en foravkreve en (noe)
- rykke oppavansere
- rykke tilfare sammen
- rykke ut medutlevere, fortelle