Bokmålsordboka
svekke
verb
infinitive | present | past | present perfect | imperative |
---|---|---|---|---|
å svekke | svekker | svekka | har svekka | svekk! |
svekket | har svekket | |||
svekte | har svekt |
perfect participle | present participle | |||
---|---|---|---|---|
masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
svekka + noun | svekka + noun | den/det svekka + noun | svekka + noun | svekkende |
svekket + noun | svekket + noun | den/det svekkede + noun | svekkede + noun | |
den/det svekkete + noun | svekkete + noun | |||
svekt + noun | svekt + noun | den/det svekte + noun | svekte + noun |
Etymology
fra lavtysk; beslektet med svakSenses and Example Sentences
- gjøre svak
Example
- sykdommen har svekket henne;
- svekke ens stilling;
- svekke en i troen;
- partiet kom svekket ut av striden;
- det gode førstegangsinntrykket ble noe svekket
- som adjektiv i perfektum partisipp:
Example
- ha svekket syn – dårlig