Bokmålsordboka
løyve 1
noun neuter
singular | plural | ||
---|---|---|---|
indefinite form | definite form | indefinite form | definite form |
et løyve | løyvet | løyveløyver | løyvaløyvene |
Etymology
norrønt leyfi; beslektet med lov (1Senses and Example Sentences
Example
- be om løyve til å gjøre noe
- løyve (1, 1) fra offentlig myndighet, særlig til å drive en viss virksomhet;
Example
- søke om løyve til å drive apotek
- som etterledd i ord som
- drosjeløyve