Bokmålsordboka
lov 1
noun masculine
singular | plural | ||
---|---|---|---|
indefinite form | definite form | indefinite form | definite form |
en lov | loven | lover | lovene |
Etymology
fra dansk, av norrønt lǫg, flertall av lag, opprinnelig ‘det som er lagt’; jamfør lag-Senses and Example Sentences
- rettsregel som er vedtatt av myndighetene i samsvar med grunnlov og sedvanerett
Example
- heling er forbudt ved lov;
- i lovs form;
- bryte loven;
- vedta en lov;
- ha vært i konflikt med loven
- som etterledd i ord som
- arbeidsmiljølov
- grunnlov
- skattelov
- straffelov
- rettsreglene som gjelder i et land eller på et saksområde
Example
- etter norsk lov;
- alle er like for loven;
- lov og rett;
- lov og orden
- i bibelspråk: (samling av) påbud fra Gud til menneskene
Example
- lov og evangelium;
- loven og profetene
- vedtekt(er) for et lag eller en organisasjon
Example
- foreningens lover
- som etterledd i ord som
- speiderlov
- brukt som adjektiv: lovlig, tillatt
Example
- det er lov;
- det er ikke lov
Set phrases
- lov og domrettergang
- sitte fengslet uten lov og dom
- lovens lange armpolitiet, rettsvesenet
- de ble innhentet av lovens lange arm