Article view

Bokmålsordboka

bevilling

noun masculine

Inflection table for this noun
singular		plural
indefinite form	definite form	indefinite form	definite form
en bevilling	bevillingen	bevillinger	bevillingene

Pronunciation

bevilˊling

Etymology

fra lavtysk , av bewillen; se bevilge

Senses and Example Sentences

tillatelse fra offentlig myndighet til å drive en viss virksomhet;

løyve (, 2), konsesjon (1)

Example

søke bevilling;
ha bevilling til å skjenke øl og vin;
advokaten ble fratatt sin bevilling