Bokmålsordboka
fullmakt
noun masculine or feminine
| gender | singular | plural | ||
|---|---|---|---|---|
| indefinite form | definite form | indefinite form | definite form | |
| masculine | en fullmakt | fullmakten | fullmakter | fullmaktene |
| feminine | ei/en fullmakt | fullmakta | ||
Etymology
fra lavtysk; etter latin plenipotentiaSenses and Example Sentences
- tillatelse, makt eller myndighet til å handle i en annens sted
Example
- få fullmakt til å ta avgjørelser på vegne av selskapet;
- samle inn fullmakter fra alle styremedlemmene
- dokument som gir fullmakt (1)
Example
- har du fullmakt?
- utstede fullmakt