Nynorskordboka
stille 4
stilla
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative | 
|---|---|---|---|---|
| å stillaå stille | stiller | stilte | har stilt | still! | 
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine  | neuter | definite form | plural | |
| stilt + noun | stilt + noun | den/det stilte + noun | stilte + noun | stillande | 
Etymology
norrønt stilla; av still (2Senses and Example Sentences
Example
- stille blod;
 - stille svolten;
 - stille krøtera – gje krøtera mat
 
- refleksivt:
- stormen stillest – stormen spaknar
 
 
- gå varsamt, liste (seg)
Example
- stille seg fram, innpå;
 - stille seg over golvet;
 - stille seg innpå nokon