Nynorskordboka
stille 4
stilla
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å stillaå stille | stiller | stilte | har stilt | still! |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| stilt + noun | stilt + noun | den/det stilte + noun | stilte + noun | stillande |
Etymology
norrønt stilla; av still (2Senses and Example Sentences
Example
- stille svolten
Example
- det vart sagt at ho kunne stille blod
- stemme eit instrument
Example
- stille fela
Set phrases
- stille klokka etter noko/nokonvite kva klokkeslett det er ut frå noko som skjer regelbunde eller på eit fast tidspunkt
- eg kan stille klokka etter toget;
- han levde så regelbunde at naboane kunne stille klokka etter han
- stille seggå varsamt;
liste seg;
stiltre seg- dei stiller seg fram;
- ho stilte seg over golvet;
- han prøvde å stille seg innpå dei