Nynorskordboka
stille 4
stilla
verb
infinitive | present | past | present perfect | imperative |
---|---|---|---|---|
å stillaå stille | stiller | stilte | har stilt | still! |
perfect participle | present participle | |||
---|---|---|---|---|
masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
stilt + noun | stilt + noun | den/det stilte + noun | stilte + noun | stillande |
Etymology
norrønt stilla; av still (2Senses and Example Sentences
Example
- stille blod;
- stille svolten;
- stille krøtera – gje krøtera mat
- refleksivt:
- stormen stillest – stormen spaknar
- gå varsamt, liste (seg)
Example
- stille seg fram, innpå;
- stille seg over golvet;
- stille seg innpå nokon