Nynorskordboka
dempe
dempa
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å dempaå dempe | dempar | dempa | har dempa | demp!dempa!dempe! |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| dempa + noun | dempa + noun | den/det dempa + noun | dempa + noun | dempande |
Etymology
frå lågtysk , opphavleg ‘få (eld) til å dampe, ryke (og dermed slokne)'; samanheng med dampSenses and Example Sentences
Set phrases
- dempe segvere mindre høgmælt;
roe seg- demp deg!
- læraren bad dei dempe seg