Nynorskordboka
tilfredsstille
tilfredsstilla
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å tilfredsstillaå tilfredsstille | tilfredsstiller | tilfredsstilte | har tilfredsstilt | tilfredsstill! |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| tilfredsstilt + noun | tilfredsstilt + noun | den/det tilfredsstilte + noun | tilfredsstilte + noun | tilfredsstillande |
Etymology
etter tysk zufriedenstellenSenses and Example Sentences
gjere tilfreds, til lags;
(opp)fylle, dekkje (voner, krav, ynske) (hos)
Example
- uret tilfredsstiller alle krav til presisjon;
- ho vart ikkje (seksuelt) tilfredsstilt av mannen