Nynorskordboka
kjøve
kjøva
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å kjøvaå kjøve | kjøver | kjøvde | har kjøvd | kjøv! |
| har kjøvt |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| kjøvd + noun | kjøvd + noun | den/det kjøvde + noun | kjøvde + noun | kjøvande |
| kjøvt + noun | ||||
Etymology
norrønt kǿfaSenses and Example Sentences
- ta pusten frå;
Example
- kjøve nokon;
- bli kjøvd av røyk
- om rennande vatn: svelle opp av frost;bli oppdemd av is
Example
- bekken kjøver opp