Nynorskordboka
kvele
kvela
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å kvelaå kvele | kveler | kvelte | har kvelt | kvel! |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| kvelt + noun | kvelt + noun | den/det kvelte + noun | kvelte + noun | kvelande |
Etymology
norrønt kvelja ‘pine, plage’Senses and Example Sentences
- drepe ved å stogge lufttilførsla til lungene;
Example
- kvele offeret sitt;
- kvele nokon med strupetak;
- bli kvelt av røyk
- sløkkje eller hindre frå å vekse ved å stanse lufttilførsel
Example
- kvele elden med eit teppe;
- lavaen kveler vegetasjonen
- i overført tyding: dempe, undertrykkje kjensle eller andletsuttrykk
Example
- kvele ein geisp;
- ho kveler gråten sin
- i overført tyding: halde nokon nede;hindre nokon i å utfalde seg
Example
- statsgjeld kveler vekst og utvikling
Set phrases
- kvele i fødselenhindre frå først av
- kvele ein freistnad i fødselen;
- kvart forsøk på å avsløre løyndomen blir kvelt i fødselen
- kvele motorengje motoren for lite luft i høve til drivstoffgassen slik at han stansar