Nynorskordboka
sløkkje, sløkke 2
sløkkja, sløkka
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å sløkkaå sløkke | sløkker | sløkte | har sløkt | sløkk! |
| å sløkkjaå sløkkje | sløkkjer |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| sløkt + noun | sløkt + noun | den/det sløkte + noun | sløkte + noun | sløkkande |
| sløkkjande | ||||
Etymology
norrønt sløkkva, slekkjaSenses and Example Sentences
- få til å slokne (1)
Example
- sløkkje lyset;
- han sløkkjer lampa;
- dei har sløkt bålet;
- det var mørkt og sløkt i huset
- gjere til inkjes;ta bort
Example
- sløkkje alle håp
- brukt som adjektiv: utan liv og glans
Example
- med tomme og sløkte auge
Example
- sløkkje tørsten;
- sløkkje sorgene sine