Nynorskordboka
sløkke 2, sløkkje
sløkka, sløkkja
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å sløkkaå sløkke | sløkker | sløkte | har sløkt | sløkk! |
| å sløkkjaå sløkkje | sløkkjer |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| sløkt + noun | sløkt + noun | den/det sløkte + noun | sløkte + noun | sløkkande |
| sløkkjande | ||||
Etymology
norrønt sløkkva, slekkjaSenses and Example Sentences
- få til å slokne (1)
Example
- sløkke lampa, lyset;
- sløkke (ut) bålet, elden;
- det var mørkt og sløkt i huset;
- med tomme og sløkte auge – daude, glanslause
- gjere om inkje, ta bort
Example
- sløkke alle håp, all von
- døyve, stille (4, 1)
- sløkke tørsten;
- sløkke sorgene sine