Bokmålsordboka
mann
noun masculine
| singular | plural | ||
|---|---|---|---|
| indefinite form | definite form | indefinite form | definite form |
| en mann | mannen | menn | mennene |
Etymology
norrønt maðr, akkusativ mannSenses and Example Sentences
- voksen person av hankjønn;
Example
- hvem er den mannen?
- modnes fra gutt til ung mann;
- det sitter tre menn og to kvinner i styret
- person med egenskaper som tradisjonelt har vært oppfattet som mandige
Example
- ta motgangen som en mann
- mannlig ektefelle;
Example
- miste mannen sin
- brukt i tiltale
Example
- se deg for da, mann!
- person som er med i et idretts- eller arbeidslag, mannskap eller følge
Example
- ha ti mann i arbeid;
- alle mann på dekk!
- kjempe mann mot mann;
- spille med ti mann på laget
- som etterledd i sammensetninger som betegner en mann (1) med hensyn til verv, tilhørighet eller lignende
- i ord som
- høyremann
- forretningsmann
- målmann
Set phrases
- gå mann av husegå ut alle som en (for å være med på noe)
- gå ned med mann og mus(om skip) synke med alt om bord
- i manns minneså langt tilbake som folk kan huske
- kreve sin manngjøre det nødvendig å trå til med full kraft;
jamfør kreve sin kvinne- det krevde sin mann å manøvrere båten
- mann og mann imellomfra den ene til den andre;
mannemellom - mannen i gatatypisk representant for folket;
folk flest - manns mål
- være mann for sin hattgjøre seg gjeldende;
kunne klare seg selv - være mann forvære i stand til;
greie