Bokmålsordboka
mandig
adjective
| singular | plural | ||
|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | |
| mandig | mandig | mandige | mandige |
| degrees of comparison | ||
|---|---|---|
| comparative | superlative indefinite form | superlative definite form |
| mandigere | mandigst | mandigste |
Etymology
fra dansk , av mannSenses and Example Sentences
som har de egenskapene som en tradisjonelt venter hos en mann;
Example
- mandig oppførsel;
- mandige ansiktstrekk