Bokmålsordboka
svaie
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å svaie | svaier | svaia | har svaia | svai! |
| svaiet | har svaiet | |||
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| svaia + noun | svaia + noun | den/det svaia + noun | svaia + noun | svaiende |
| svaiet + noun | svaiet + noun | den/det svaiede + noun | svaiede + noun | |
| den/det svaiete + noun | svaiete + noun | |||
Etymology
fra nederlandsk; lavtyskSenses and Example Sentences
- svinge hit og dit
Example
- trærne, stråene svaiet i vinden
- om fartøy: ligge og svinge for vind og strøm