Nynorskordboka
støyte
støyta
дієслово
інфінітив | теперішній | минулий | теперішній доконаний | імператив |
---|---|---|---|---|
å støytaå støyte | støyter | støytte | har støytt | støyt! |
дієприкметник минулого часу | дієприкметник теперішнього часу | |||
---|---|---|---|---|
чоловічий / жіночий рід | середній рід | означена форма | множина | |
støytt + іменник | støytt + іменник | den/det støytte + іменник | støytte + іменник | støytande |
Походження
norrønt steyta; samanheng med stuttЗначення та вживання
Приклад
- båten støytte hardt mellom bårene
- blåse kort og kraftig
Приклад
- støyte i eit horn;
- støyte i nasen
- i faste uttrykk
Фіксовані вирази
- støyte bortvise (nokon) bort
- støyte motòg i overført tyding: kollidere
- støyte mot kvarandre;
- støyte mot ein mur av uvilje
- støyte påòg overført tyding: tilfeldig treffe på
- støyte på grunn
- støyte samankome (tilfeldig) borti;
òg: bli sterkt usamde- dei støytte saman over budsjettet
- støyte tilkome i tillegg
- komplikasjonar støytte til under vegs
- støyte utvise bort, stengje ute