Bokmålsordboka
stelle
дієслово
| інфінітив | теперішній | минулий | теперішній доконаний | імператив |
|---|---|---|---|---|
| å stelle | steller | stelte | har stelt | stell! |
| дієприкметник минулого часу | дієприкметник теперішнього часу | |||
|---|---|---|---|---|
| чоловічий / жіночий рід | середній рід | означена форма | множина | |
| stelt + іменник | stelt + іменник | den/det stelte + іменник | stelte + іменник | stellende |
Походження
samme opprinnelse som stille (4Значення та вживання
Фіксовані вирази
- stelle det tilordne eller gjøre noe på en uheldig måte;
lage vanskeligheter- nå har du virkelig stelt det til!
- stelle seg