Bokmålsordboka
stelle
дієслово
інфінітив | теперішній | минулий | теперішній доконаний | імператив |
---|---|---|---|---|
å stelle | steller | stelte | har stelt | stell! |
дієприкметник минулого часу | дієприкметник теперішнього часу | |||
---|---|---|---|---|
чоловічий / жіночий рід | середній рід | означена форма | множина | |
stelt + іменник | stelt + іменник | den/det stelte + іменник | stelte + іменник | stellende |
Походження
samme opprinnelse som stille (4Значення та вживання
- sette i stand;ordne, fjelge
Приклад
- stelle huset;
- stelle seg før en går ut;
- hun steller til selskap;
- han stelte for mora;
- vi stelte på graven med blomster
Приклад
- stelle seg dumt;
- vi fikk stelt det slik at alt ordnet seg
Фіксовані вирази
- stelle det tilordne eller gjøre noe på en uheldig måte;
lage vanskeligheter- nå har du virkelig stelt det til!