Bokmålsordboka
ringe 3
дієслово
інфінітив | теперішній | минулий | теперішній доконаний | імператив |
---|---|---|---|---|
å ringe | ringer | ringte | har ringt | ring! |
дієприкметник минулого часу | дієприкметник теперішнього часу | |||
---|---|---|---|---|
чоловічий / жіночий рід | середній рід | означена форма | множина | |
ringt + іменник | ringt + іменник | den/det ringte + іменник | ringte + іменник | ringende |
Походження
norrønt hringjaЗначення та вживання
- få en klokke eller lignende til å lyde (1, 1);
Приклад
- ringe med kirkeklokkene;
- ringe på døra;
- det ringer inn etter friminuttet;
- telefonen ringer;
- det ringer for ørene;
- det ringte for siste runde for løperne
Приклад
- ringe noen opp;
- ringe til Bergen;
- hun ringte etter drosje
Фіксовані вирази
- det ringer noen bjellerdet får en til å tenke på noe eller bli klar over noe
- det bør ringe noen bjeller hos ledelsen