Bokmålsordboka
oppløse, oppløyse
дієслово
| інфінітив | теперішній | минулий | теперішній доконаний | імператив |
|---|---|---|---|---|
| å oppløse | oppløser | oppløste | har oppløst | oppløs! |
| å oppløyse | oppløyser | oppløyste | har oppløyst | oppløys! |
| дієприкметник минулого часу | дієприкметник теперішнього часу | |||
|---|---|---|---|---|
| чоловічий / жіночий рід | середній рід | означена форма | множина | |
| oppløst + іменник | oppløst + іменник | den/det oppløste + іменник | oppløste + іменник | oppløsende |
| oppløyst + іменник | oppløyst + іменник | den/det oppløyste + іменник | oppløyste + іменник | oppløysende |
Значення та вживання
- få et stoff til å blande seg med et annet stoff, særlig en væske, slik at det blir en ensartet blanding;
Приклад
- oppløse sukker i vann;
- pulveret ble oppløst i vann;
- sukkerbiten oppløste seg i tevannet
- få til å skille seg i mindre bestanddeler;
Приклад
- forsamlingen skal oppløses i grupper
- sette ut av kraft, gjøre slutt på;
Приклад
- oppløse Stortinget;
- unionen ble oppløst;
- oppløse et ekteskap
- gi fri fra militærtjeneste;
Приклад
- kapteinene oppløste avdelingen
- brytes ned, gå i forråtnelse;
Приклад
- liket var sterkt oppløst
- forsvinne litt og litt;
Приклад
- hun fryktet at kjærligheten deres skulle oppløse seg og forsvinne for alltid
Фіксовані вирази
- oppløse et tall i sine enkelte faktorerskrive i produktform
- tallet 16 oppløst i sine enkelte faktorer blir: 2 x 2 x 3
- være oppløst i tårerpreget av langvarig gråt;
være forgrått- barnet var fullstendig oppløst i tårer