Bokmålsordboka
skam
substantiv hankjønn eller hokjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en skam | skammen | skammer | skammene |
hunkjønn | ei/en skam | skamma |
Opphav
norrønt skǫmmBetydning og bruk
- handling, egenskap, tilstand eller lignende som er årsak til skam (1)
Eksempel
- det er stor skam at de ikke vil hjelpe til
- person, ting eller forhold som er årsak til vanære for en gruppe eller et samfunn
Eksempel
- han er en skam for hele bygda;
- filmen er en skam
Eksempel
- rødme av skam;
- skammen brenner i kinnene;
- han eide ikke skam i livet
Eksempel
- det var både synd og skam;
- skam få den som sier slikt
- brukt som førsteledd i sammensetninger: med kraftig og skadelig virkning;i ord som skambite, skamfryse, skamklippe og skamrose
- brukt som etterledd i sammensetninger: skamfølelse over det som førsteleddet er knyttet til;i ord som flyskam
Faste uttrykk
- bite hodet av all skamundertrykke skamfølelsen
- for skams skyldfor å unngå skam;
for ikke å ta seg dårlig ut - gjøre skam på
- skjemme ut, vanære
- gjøre skam på familien;
- de gjorde ikke skam på sitt gode ryktet
- motbevise tydelig;
gjøre til skamme- laget gjorde skam på spådommene
- gjøre til skammevise at noe ikke medfører riktighet;
motbevise, avsanne- spekulasjonene er gjort grundig til skamme
- skam å sidessverre