Artikkelside

Bokmålsordboka

skam

substantiv hankjønn eller hokjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
kjønnentallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
hankjønnen skamskammenskammerskammene
hunkjønnei/en skamskamma

Opphav

norrønt skǫmm

Betydning og bruk

  1. sterkt negativt omdømme;
    Eksempel
    • leve i skam;
    • bringe skam over noen;
    • de satt der med skammen
  2. handling, egenskap, tilstand eller lignende som er årsak til skam (1)
    Eksempel
    • det er stor skam at de ikke vil hjelpe til
  3. person, ting eller forhold som er årsak til vanære for en gruppe eller et samfunn
    Eksempel
    • han er en skam for hele bygda;
    • filmen er en skam
  4. følelse for hva som sømmer seg;
    det å skamme seg;
    Eksempel
    • rødme av skam;
    • skammen brenner i kinnene;
    • han eide ikke skam i livet
  5. Eksempel
    • det var både synd og skam;
    • skam få den som sier slikt
  6. brukt som førsteledd i sammensetninger: med kraftig og skadelig virkning;
  7. brukt som etterledd i sammensetninger: skamfølelse over det som førsteleddet er knyttet til;
    i ord som flyskam

Faste uttrykk

  • bite hodet av all skam
    undertrykke skamfølelsen
  • for skams skyld
    for å unngå skam;
    for ikke å ta seg dårlig ut
  • gjøre skam på
    • skjemme ut, vanære
      • gjøre skam på familien;
      • de gjorde ikke skam på sitt gode ryktet
    • motbevise tydelig;
      gjøre til skamme
      • laget gjorde skam på spådommene
  • gjøre til skamme
    vise at noe ikke medfører riktighet;
    motbevise, avsanne
    • spekulasjonene er gjort grundig til skamme
  • skam å si
    dessverre