Bokmålsordboka
skambite
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å skambite | skambiter | skambeitskambet | har skambitt | skambit! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
skambitt + substantiv | skambitt + substantiv | den/det skambitte + substantiv | skambitte + substantiv | skambitende |
Betydning og bruk
bite stygt eller i hjel;
ødelegge ved å bite
Eksempel
- tre sauer ble skambitt av en løshund