Bokmålsordboka
skamklippe
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å skamklippe | skamklipper | skamklippa | har skamklippa | skamklipp! |
skamklippet | har skamklippet | |||
skamklipte | har skamklipt |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
skamklippa + substantiv | skamklippa + substantiv | den/det skamklippa + substantiv | skamklippa + substantiv | skamklippende |
skamklippet + substantiv | skamklippet + substantiv | den/det skamklippede + substantiv | skamklippede + substantiv | |
den/det skamklippete + substantiv | skamklippete + substantiv | |||
skamklipt + substantiv | skamklipt + substantiv | den/det skamklipte + substantiv | skamklipte + substantiv |
Betydning og bruk
klippe så en skjemmer eller skader
Eksempel
- skamklippe plenen;
- de skamklipte håret hennes
- brukt som adjektiv:
- skamklipt hår