Bokmålsordboka
ulykke
substantiv hankjønn eller hokjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en ulykke | ulykken | ulykker | ulykkene |
| hunkjønn | ei/en ulykke | ulykka | ||
Opphav
norrønt úlykka; fra lavtysk ungeluckeBetydning og bruk
- tilfeldig større skade, alvorlig uhell, katastrofe
Eksempel
- bilulykke, flyulykke, togulykke;
- når ulykken først er ute;
- en ulykke kommer sjelden alene;
- ulykken skjedde da bilen skulle kjøre forbi;
- nasjonen ble rammet av store ulykker;
- bli utsatt for en ulykke
- skadelig forhold, ulykkelig omstendighet eller skjebne
Eksempel
- det ville ikke være noen ulykke om han fikk avslag;
- alkoholen ble hennes ulykke;
- det er en ulykke å vokse opp i et dårlig miljø
Faste uttrykk
- gjøre en ulykke på segofte: ta sitt liv
- gjøre en ulykke påpåføre alvorlig skade på
- gjøre ulykke på seg selv
- komme i ulykkabli uønsket gravid