Nynorskordboka
vrikke
vrikka
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å vrikkaå vrikke | vrikkar | vrikka | har vrikka | vrikk!vrikka!vrikke! |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| vrikka + noun | vrikka + noun | den/det vrikka + noun | vrikka + noun | vrikkande |
Etymology
truleg samanheng med vri (2Senses and Example Sentences
- bøye, lede (smått og titt) på noko
Example
- vrikke laus ein stein med eit spett;
- vrikke med hoftene
- gå stavrande
- vrikke av stad på høghæla sko
Example
- vrikke foten
- ro ein båt med ei åre som (til vanleg) er attarst i båten