Nynorskordboka
brennemerkje, brennemerke 2
brennemerkja, brennemerka
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å brennemerkaå brennemerke | brennemerker | brennemerkte | har brennemerkt | brennemerk! |
| å brennemerkje | brennemerkjer |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| brennemerkt + noun | brennemerkt + noun | den/det brennemerkte + noun | brennemerkte + noun | brennemerkande |
| brennemerkjande | ||||
Etymology
jamfør merkjeSenses and Example Sentences
- setje brennemerke (1 på;
Example
- brennemerkje husdyr;
- før vart brotsmenn brennemerkte i panna
Example
- bli brennemerkt for alltid;
- ei nemning som brennemerkte ein heil kultur