Nynorskordboka
svimerkje, svimerke 2
svimerkja, svimerka
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å svimerkaå svimerke | svimerker | svimerkte | har svimerkt | svimerk! |
| å svimerkjaå svimerkje | svimerkjer |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| svimerkt + noun | svimerkt + noun | den/det svimerkte + noun | svimerkte + noun | svimerkande |
| svimerkjande | ||||
Senses and Example Sentences
merkje med svimerke (1;