Nynorskordboka
turnere
turnera
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å turneraå turnere | turnerer | turnerte | har turnert | turner! |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| turnert + noun | turnert + noun | den/det turnerte + noun | turnerte + noun | turnerande |
Etymology
gjennom fransk, frå latin tornare ‘vende, dreie’, i tyding 1 jamfør norrønt turnera, i tyding 2 nylaging etter turné; samanheng med tur (1 og turnusSenses and Example Sentences
- vere med i turnering
- reise på turné
Example
- gruppa turnerer i Nord-Noreg
- forme (ein replikk), vende eller svare på (ein replikk) på ein viss (elegant, snedig) måte
Example
- turnere svaret, replikken med stort vidd
- snu på eller meistre elegant
Example
- turnere situasjonen