Nynorskordboka
tur 1
noun masculine
singular | plural | ||
---|---|---|---|
indefinite form | definite form | indefinite form | definite form |
ein tur | turen | turar | turane |
Etymology
fransk tour; frå gresk tornos ‘sirkel’Senses and Example Sentences
- plass i rekkjefølgje
Example
- no er det min tur;
- turen er komen til deg;
- passe turen sin;
- alt går etter tur;
- vente på tur;
- innslaga, problema kjem i tur og orden – i rekkjefølgje, etter kvarandre;
- lønsauken vil i sin tur skape større prispress
- avgrensa del av dans
Example
- lære alle turane i reinlendar
- brukt i namn på dans
- fir(e)tur;
- sekstur
Set phrases
- i sin turpå eit visst seinare steg