Nynorskordboka
svike
svika
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å svikaå svike | svik | sveik | har svike | svik! |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| sviken + noun | svike + noun | den/det svikne + noun | svikne + noun | svikande |
Etymology
norrønt svíkjaSenses and Example Sentences
Example
- svike kameratane sine;
- kjærasten sveik henne;
- kjenne seg sviken