Nynorskordboka
svikte
svikta
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å sviktaå svikte | sviktar | svikta | har svikta | svikt!svikta!svikte! |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| svikta + noun | svikta + noun | den/det svikta + noun | svikta + noun | sviktande |
Etymology
frå lågtysk; samanheng med svikeSenses and Example Sentences
- bøye seg, gje etter
Example
- planken i stillaset svikta;
- grunnen under føtene svikta;
- knea svikta under meg
- i presens partisipp:
- byggje påstandane sine på sviktande grunnlag
- slå seg vrang;slå feil
Example
- ryggen svikta;
- motet svikta;
- tankegangen svikta;
- kalkylane svikta
Example
- svikte ein ven;
- svikte ideala sine
- ikkje møte fram
- publikum svikta