Nynorskordboka
slokne
slokna
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å sloknaå slokne | sloknar | slokna | har slokna | slokn!slokna!slokne! |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| slokna + noun | slokna + noun | den/det slokna + noun | slokna + noun | sloknande |
Etymology
norrønt slokna, av slokkinn; jamfør sløkke (1Senses and Example Sentences
- slutte å brenne eller lyse
Example
- bålet slokna;
- det sloknar i omnen;
- gatelyktene har slokna
Example
- stjerna slokna
- miste gløden
Example
- auga slokna
- i overført tyding: sovne
Example
- dei gjekk til sengs og slokna fort
- i overført tyding: slutte å leve;
Example
- ho slokna etter eit langt sjukeleie
- stanse, stogge;gå i stå
Example
- motoren slokna