Nynorskordboka
klok
adjective
singular | plural | ||
---|---|---|---|
masculine / feminine | neuter | definite form | |
klok | klokt | kloke | kloke |
degrees of comparison | ||
---|---|---|
comparative | superlative indefinite form | superlative definite form |
klokare | klokast | klokaste |
Etymology
norrønt klókr; frå lågtyskSenses and Example Sentences
- som kan skjøne noko;
Example
- ein klok person;
- kloke auge;
- ho har eit klokt hovud;
- seie nokre kloke ord
- brukt som adverb
- investere klokt
- som har vanleg fornuft;
Example
- ikkje vere retteleg klok
Set phrases
- bli klok påfå innsikt i;
forstå (1)- eg klarer ikkje bli heilt klok på deg;
- ein blir aldri heilt klok på hovudpersonen i boka
- gjere klokt ivere tent med
- ein gjer klokt i å lytte;
- du gjer nok klokt i å vere litt varsam
- klok av skaderøynd som følgje av tidlegare mistak eller ulukke
- klok av skade bad eg om hjelp opp trappa
- klok konekvinne som praktiserer folkemedisin
- ei klok kone oppi dalen
- vere like klokskjøne like lite som før (etter eit svar, ei forklaring eller liknande)
- etter å ha kika på kartet var dei like kloke