Nynorskordboka
dyktig
adjective
| singular | plural | ||
|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | |
| dyktig | dyktig | dyktige | dyktige |
| degrees of comparison | ||
|---|---|---|
| comparative | superlative indefinite form | superlative definite form |
| dyktigare | dyktigast | dyktigaste |
Etymology
frå lågtysk; samanheng med dugeSenses and Example Sentences
Example
- ein dyktig musikar;
- ha ein dyktig stab
- brukt som adverb
- framsyninga var dyktig gjennomført
- i stand til, før (1, 1)
- som etterledd i ord som
- arbeidsdyktig
- levedyktig
- sjødyktig
- brukt som adverb: veldig (2), svært
Example
- bli dyktig lei av alt maset