Nynorskordboka
flink
adjective
| singular | plural | ||
|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | |
| flink | flinkt | flinke | flinke |
| degrees of comparison | ||
|---|---|---|
| comparative | superlative indefinite form | superlative definite form |
| flinkare | flinkast | flinkaste |
Etymology
frå lågtysk , opphavleg ‘strålande’Senses and Example Sentences
Example
- ein flink leiar;
- vere flink i matematikk;
- han er flink til å sy