Bokmålsordboka
vørde, vøre
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å vørde | vørder | vørdte | har vørdt | vørd! |
| å vøre | vører | vørte | har vørt | vør! |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| vørdt + noun | vørdt + noun | den/det vørdte + noun | vørdte + noun | vørdende |
| vørt + noun | vørt + noun | den/det vørte + noun | vørte + noun | vørende |
Etymology
norrønt virða; beslektet med verdiSenses and Example Sentences
Example
- han blir mindre vørdt enn de andre;
- hun vørder ikke noen ting
- ense, bry seg om
Example
- du skal ikke vørde slikt snakk;
- hun vørder ikke å svare ham