Bokmålsordboka
ense
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å ense | enser | ensa | har ensa | ens! |
| enset | har enset | |||
| enste | har enst |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| ensa + noun | ensa + noun | den/det ensa + noun | ensa + noun | ensende |
| enset + noun | enset + noun | den/det ensede + noun | ensede + noun | |
| den/det ensete + noun | ensete + noun | |||
| enst + noun | enst + noun | den/det enste + noun | enste + noun | |
Etymology
norrønt enza; sideform til anse (1Senses and Example Sentences
legge merke til;
bry seg om;
ta hensyn til
Example
- hun enset ikke bråket;
- han enset ikke innvendingene;
- de enset meg ikke