Bokmålsordboka
blottstille
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å blottstille | blottstiller | blottstilte | har blottstilt | blottstill! |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| blottstilt + noun | blottstilt + noun | den/det blottstilte + noun | blottstilte + noun | blottstillende |
Etymology
fra tysk; jamfør blotteSenses and Example Sentences
Example
- blottstille seg selv;
- blottstille sin uvitenhet