Bokmålsordboka
røpe
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å røpe | røper | røpa | har røpa | røp! |
| røpet | har røpet | |||
| røpte | har røpt |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| røpa + noun | røpa + noun | den/det røpa + noun | røpa + noun | røpende |
| røpet + noun | røpet + noun | den/det røpede + noun | røpede + noun | |
| den/det røpete + noun | røpete + noun | |||
| røpt + noun | røpt + noun | den/det røpte + noun | røpte + noun | |
Etymology
norrønt hrǿpa ‘baktale’Senses and Example Sentences
avsløre, gjøre kjent
Example
- røpe en hemmelighet;
- språket røpet at han var utlending;
- røpe seg