Bokmålsordboka
blotte
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å blotte | blotter | blotta | har blotta | blott! |
| blottet | har blottet | |||
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| blotta + noun | blotta + noun | den/det blotta + noun | blotta + noun | blottende |
| blottet + noun | blottet + noun | den/det blottede + noun | blottede + noun | |
| den/det blottete + noun | blottete + noun | |||
Etymology
gjennom dansk; fra lavtyskSenses and Example Sentences
- gjøre en kroppsdel synlig, særlig ved å fjerne et klesplagg
Example
- han blottet sin muskuløse overkropp;
- blotte sitt hode for kongen
Example
- blotte sin uvitenhet;
- et angrepsspill som blottet forsvaret
- i uttrykket
Set phrases
- blotte segvise fram kjønnsorganet sitt for å bli seksuelt stimulert
- være blottet formangle fullstendig
- være blottet for selvtillit;
- en fotballkamp blottet for spenning