Bokmålsordboka
blende 2
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å blende | blender | blenda | har blenda | blend! |
| blendet | har blendet | |||
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| blenda + noun | blenda + noun | den/det blenda + noun | blenda + noun | blendende |
| blendet + noun | blendet + noun | den/det blendede + noun | blendede + noun | |
| den/det blendete + noun | blendete + noun | |||
Etymology
fra tysk; beslektet med blindSenses and Example Sentences
- nedsette synsevnen ved sterk lyspåvirkning
Example
- sollyset blendet henne
- avskjerme eller dempe en lyskilde
Example
- når bilister møter hverandre i mørket, skal de blende;
- vinduene ble blendet på grunn av faren for flyangrep
- farge hårspissene på pelsverk