Bokmålsordboka
imponere
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å imponere | imponerer | imponerte | har imponert | imponer! |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| imponert + noun | imponert + noun | den/det imponerte + noun | imponerte + noun | imponerende |
Etymology
fra latin ‘sette, legge i, på, narre’Senses and Example Sentences
Example
- imponere noen;
- bli imponert av noe;
- jeg ble imponert over hans språkkunnskaper