Bokmålsordboka
bløffe
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å bløffe | bløffer | bløffa | har bløffa | bløff! |
| bløffet | har bløffet | |||
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| bløffa + noun | bløffa + noun | den/det bløffa + noun | bløffa + noun | bløffende |
| bløffet + noun | bløffet + noun | den/det bløffede + noun | bløffede + noun | |
| den/det bløffete + noun | bløffete + noun | |||
Etymology
av engelsk bluff (verb)Senses and Example Sentences
villede noen bevisst ved å framstille noe annerledes enn det i virkeligheten er
Example
- bløffe om sin identitet;
- bløffe seg til seier