Bokmålsordboka
tukle
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å tukle | tukler | tukla | har tukla | tukl!tukle! |
| tuklet | har tuklet | |||
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| tukla + noun | tukla + noun | den/det tukla + noun | tukla + noun | tuklende |
| tuklet + noun | tuklet + noun | den/det tuklede + noun | tuklede + noun | |
| den/det tuklete + noun | tuklete + noun | |||
Etymology
norrønt þukla ‘røre, ta på’Senses and Example Sentences
- fingre (med), plukke (på)
Example
- tukle med kragen, glidelåsen
- i overført betydning:
Example
- tukle med lovverket