Bokmålsordboka
plukke
verb
infinitive | present | past | present perfect | imperative |
---|---|---|---|---|
å plukke | plukker | plukka | har plukka | plukk! |
plukket | har plukket | |||
perfect participle | present participle | |||
---|---|---|---|---|
masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
plukka + noun | plukka + noun | den/det plukka + noun | plukka + noun | plukkende |
plukket + noun | plukket + noun | den/det plukkede + noun | plukkede + noun | |
den/det plukkete + noun | plukkete + noun |
Etymology
norrønt plokka; fra lavtyskSenses and Example Sentences
- brekke eller rykke løs (særlig del av plante);samle, sanke
Example
- plukke blomster;
- de plukker blåbær;
- de plukket epler;
- plukke poeng
- rive, nappe;
Example
- plukke øyebrynene;
- plukke fjærene av en fugl
- fingre, pirke, pille (3, 1)
Example
- sitte og plukke på noe
Set phrases
- ha en høne å plukke med noenha et uoppgjort forhold til et annet menneske, ha noe å bebreide noen for
- plukke avvenne av med
- de plukket av ham unotene
- plukke opp
- ta opp noe (med hendene)
- de plukker opp legoklossene
- ta med seg (i kjøretøy eller båt)
- plukke opp passasjerer
- lære seg;
ta til seg- være flink til å plukke opp nye ideer
- plukke utvelge ut