Bokmålsordboka
tirre
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å tirre | tirrer | tirra | har tirra | tirr! |
| tirret | har tirret | |||
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| tirra + noun | tirra + noun | den/det tirra + noun | tirra + noun | tirrende |
| tirret + noun | tirret + noun | den/det tirrede + noun | tirrede + noun | |
| den/det tirrete + noun | tirrete + noun | |||
Etymology
kanskje fra lavtysk; beslektet med tergeSenses and Example Sentences
erte, terge, hisse opp
Example
- ikke tirr meg, jeg blir så rasende!
- tirre hunden