Article view

Bokmålsordboka

terge

verb
Inflection table for this verb
infinitivepresentpastpresent perfectimperative
å tergetergertergahar tergaterg!
tergethar terget
Inflection table for the participles of this verb
perfect participlepresent participle
masculine /
feminine
neuterdefinite formplural
terga + nounterga + nounden/det terga + nounterga + nountergende
terget + nounterget + nounden/det tergede + nountergede + noun
den/det tergete + nountergete + noun

Etymology

fra lavtysk ‘rive i, tirre’; jamfør tirre

Senses and Example Sentences

  1. drive gjøn med;
    Example
    • terge broren sin;
    • han terget på seg opposisjonen
  2. egge opp;
    Example
    • terge en hane